Eksempler og øvelser
Laue leveres med dokumenter som er klare til å åpnes, på grensesnittets språk. Knappen Eksempler viser dem; hvert av dem åpnes som en kopi uten navn som du kan endre fritt. Øvelsene åpner tutorpanelet.
Øvelser (Tutor)
Første steg: en vindmølle
Plasser ett motiv og se regelen gjenta det: kvarte omdreininger, uten speil.
Første steg: et motiv som fester seg
Før et motiv inn mot et speilkryss: kopiene faller sammen til én, og motivet får symmetrien til stedet.
Første steg: finn regelen bak en flislegging
Et heksagonalt mønster med skjult regel: finn hvor langt det dreier.
Første steg: tell armene
En mandala dreier seg om sitt sentrum: hvor mange armer har denne?
Øvelse: CsCl er ikke romsentrert
Linjene som romsentrering ville forbudt, er der.
Øvelse: LaB₆-standarden
Diffraktometrenes standard: de første linjene, og cellen bestemt fra én linje.
Øvelse: Laue-diagrammet til kvarts
Symmetrien et Laue-diagram kan vise, og planene bak en flekk i en heksagonal celle.
Øvelse: Laue-diagrammet til salt
Les av symmetrien til diagrammet, og gå deretter tilbake fra en flekk til planene som ga den.
Øvelse: Wyckoff-posisjonene i rutil
Multiplisiteter og posisjonssymmetrier i P4₂/mnm.
Øvelse: bygg CsCl
En primitiv kubisk celle, to ioner: hvorfor CsCl ikke er romsentrert.
Øvelse: bygg en perovskitt
SrTiO₃ i Pm-3m: Ti i hjørnene, Sr i midten, O midt på kantene.
Øvelse: bygg fluoritt
Fyll den flatesentrerte kubiske cellen i Fm-3m med Ca og F.
Øvelse: bygg rutil
P4₂/mnm: Ti på 2a, O på 4f med en fri parameter.
Øvelse: bygg sinkblende
ZnS i F-43m: halvparten av tetraederhullene fylt.
Øvelse: bygg steinsalt
Start med den tomme cellen i Fm-3m og bygg NaCl ved å sette de to ionene på de riktige Wyckoff-posisjonene.
Øvelse: båndgapet i silisium
Valenselektroner, båndgapet avlest på båndene, hvor det ligger i Brillouin-sonen, og lyset silisium absorberer.
Øvelse: diamantens manglende linjer
Et d-glideplan og atomer som kansellerer hverandre: hvorfor 200 og 222 mangler.
Øvelse: en frise med halve omdreininger
En frise med skjult gruppe: finn de halve omdreiningene, speilene og glidespeilingene, og navngi gruppen.
Øvelse: en kubisk krystall uten sentrum
Sinkblende er kubisk, men ikke sentrosymmetrisk: finn klassen, Laue-klassen og koordinasjonen til Zn.
Øvelse: et heksagonalt diffraktogram
Magnesium: heksagonale indekser, 6₃-skrueaksen og linjenes multiplisiteter.
Øvelse: et heksagonalt mønster
Tretallige rotasjonspunkter og speillinjer – men hvilken plangruppe?
Øvelse: et metall, kobber
Hvorfor båndene til kobber ikke gir noe båndgap: et odde antall elektroner, og et bånd som krysser ferminivået.
Øvelse: fluoritt CaF₂
Ca på et flatesentrert gitter, F i hvert tetraederhull.
Øvelse: fotspor
En frise med skjult gruppe, som en rekke fotspor: finn symmetrien og navngi den.
Øvelse: glidespeilinger uten speil
Et mønster med skjult gruppe, laget bare av halve omdreininger og glidespeilinger: finn dem og navngi gruppen.
Øvelse: grafitt
Lag av sekskanter stablet ABAB: gruppen, klassen og karbonets bindinger.
Øvelse: gruppen til kvarts
α-kvarts med skjult gruppe: finn skrueaksene, klassen og Laue-klassen.
Øvelse: gruppen til rutil
TiO₂ rutil med skjult gruppe: en 4₂-skrueakse, glideplan og klassen som blir igjen.
Øvelse: heksagonal tettpakking
Magnesium pakker atomene sine så tett som mulig, i heksagonale lag stablet ABAB. Bygg det fra P6_3/mmc.
Øvelse: hvilken plangruppe?
Et mønster med skjult gruppe: finn rotasjonspunktene, speil- og glidespeillinjene, og navngi gruppen.
Øvelse: hvor mange punkter kan du se?
Fra origo i det kvadratiske gitteret: hvilke punkter kan du se, og hvor stor andel av gitteret utgjør de?
Øvelse: hvor tett er salt?
Formelenheter, tetthet og oktaederet rundt hvert ion.
Øvelse: hvorfor galliumarsenid lyser
Et direkte båndgap i Γ, verdien, og fargen på lyset det sender ut.
Øvelse: hvorfor åtte karbonatomer?
Diamant har bare én posisjon, og likevel åtte atomer per celle. Finn ut hvor tallet kommer fra.
Øvelse: kalsitt og korund, én romgruppe
Den samme gruppen R-3c for to svært forskjellige krystaller: klassene, posisjonene og karbonattrekanten.
Øvelse: kobber, flatesentrert kubisk
Fire atomer, tolv naboer, et tett metall.
Øvelse: kvadrater og ruter
Ammann-Beenker-flisleggingen: finn symmetriordenen og det irrasjonale forholdet mellom de to flisene.
Øvelse: linjene til et romsentrert gitter
α-jern: I-sentreringen og linjene den gir.
Øvelse: magnesium, heksagonal tettpakking
Tolv naboer, to atomer per celle, en posisjon uten inversjon.
Øvelse: perovskitten SrTiO₃
Den ideelle kubiske perovskitten: tre posisjoner, ett oktaeder, én formelenhet.
Øvelse: pulverdiffraktogrammet til salt
Indiser de første linjene, finn vinklene deres, tell refleksjonene deres.
Øvelse: romsentrert jern
α-jern: atomer per celle, naboer, tetthet.
Øvelse: rubin og safir, én krystall
Korund, krystallen i rubin og safir: hvor mange naboer hvert aluminiumatom har, hvor mange formelenheter cellen rommer, og hvorfor den er så tett.
Øvelse: smaragd, et ringsilikat
Beryll, krystallen i smaragd og akvamarin: koordinasjonen til hvert kation, og de åpne kanalene langs c.
Øvelse: speil på tvers av båndet
En frise med skjult gruppe: finn speilene og navngi gruppen.
Øvelse: symmetrien ingen krystall kan ha
Penrose-flisleggingen og diffraksjonen: finn en symmetriorden en periodisk krystall ikke kan ha, og det gylne snitt som skjuler seg i flisene.
Øvelse: tettheten til kvarts
En heksagonal celle, tre SiO₂ og SiO₄-tetraederet.
Krystaller
Aluminiumgalliumarsenid (Al₀.₃Ga₀.₇As)
En legering: sinkblendestrukturen til GaAs, der tre av ti galliumatomer er tilfeldig erstattet av aluminium. Kationposisjonen er delt – 70 % Ga, 30 % Al – og cellen følger Vegards lov mellom GaAs (5,6533 Å) og AlAs (5,6614 Å). Legeringer i denne familien danner barrierene i kvantebrønnlasere og i transistorene i mobiltelefoner.
Beryll (Be₃Al₂Si₆O₁₈): smaragd og akvamarin
Ringer av seks SiO₄-tetraedre stablet langs c etterlater åpne kanaler, bundet sammen av beryllium (tetraedrisk) og aluminium (oktaedrisk). Et spor av krom eller vanadium på aluminiumposisjonen gir smaragd (grønn), jern gir akvamarin (blå).
Blå safir (Fe og Ti i korund)
Igjen korund, med spor av jern og titan på naboliggende aluminiumposisjoner: et elektron hopper fra Fe²⁺ til Ti⁴⁺ ved å absorbere gulrødt lys (et bredt bånd nær 590 nm), og steinen er blå.
Cesiumklorid (CsCl)
En primitiv kubisk celle med ett ion i et hjørne og det andre i midten. Den ser romsentrert ut, men de to posisjonene har ulike ioner: gitteret er primitivt, Pm-3m og ikke Im-3m.
Diamant (C)
Én posisjon, 8a i Fd-3m (origovalg 2), med posisjonssymmetri -43m uten inversjon: hvert karbonatom er tetraedrisk, og inversjonssentrene ligger mellom atomene.
Fluoritt (CaF₂)
Kalsium på det flatesentrerte kubiske gitteret (4a), fluor i hvert tetraederhull (8c): hvert Ca har åtte F i hjørnene av en kube, hvert F fire Ca i et tetraeder.
Galliumarsenid (GaAs)
Sinkblendestrukturen, og en halvleder med direkte båndgap: toppen av valensbåndene og bunnen av ledningsbåndene ligger begge i Γ, og derfor sender den ut lys (infrarøde lysdioder og lasere).
Grafitt (C)
Heksagonal grafitt: bikakelag stablet ABAB langs c, karbon på 2b og 2c i P6₃/mmc. Bindinger på 1,42 Å innenfor et lag, 3,35 Å mellom lagene.
Indiumgalliumarsenid (In₀.₅₃Ga₀.₄₇As)
Legeringen som dyrkes på indiumfosfid: med 53 % indium på kationposisjonen gir Vegards lov cellen til InP selv (a = 5,868 Å), slik at lagene vokser spenningsfritt. Båndgapet, 0,75 eV, gjør den til detektoren i fiberoptisk telekommunikasjon ved 1,55 µm. Båndberegningen behandler den som en virtuell krystall: 0,91 eV, uten krumningen i båndgapet; flytt x i delen Legering for å gå fra InAs til GaAs.
Kalsitt (CaCO₃)
Det vanligste karbonatet, og dobbeltbrytningens krystall: flate CO₃-grupper, alle parallelle, mellom lag av kalsium. Samme romgruppe som korund, R-3c, med karbon på de tretallige aksene (6a) og kalsium i symmetrisentrene (6b).
Kobber (Cu)
Flatesentrert kubisk: ett atom på 4a, tolv naboer i avstanden a/√2. Den tetteste kulepakningen, stablet ABC langs [111].
Korund (Al₂O₃): rubin og safir
Aluminiumoksid, det nest hardeste mineralet. Rent er det fargeløst; litt krom i stedet for aluminium gir rubin (rød), jern og titan gir blå safir: samme struktur, R-3c, oksygenatomene i en nesten heksagonal tettpakking, aluminium i to tredjedeler av oktaederhullene.
Kromoksid (Cr₂O₃)
Korundstrukturen med Cr³⁺ (S = 3/2), rubinens antiferromagnetiske fetter: under 307 K veksler de fire Cr langs c − + − +, momenter langs c. Dens magnetiske gruppe R-3′c′ bryter både inversjonen og tidsreverseringen, men bevarer produktet av dem: et elektrisk felt magnetiserer den (den magnetoelektriske effekten, forutsagt av Dzyaloshinskii i 1959, målt av Astrov i 1960).
Lantanheksaborid (LaB₆)
Lantan på 1a, boroktaedre rundt 1b (6f, x ½ ½): NISTs pulverstandard SRM 660, hvis virkelige måling Laue kan tilpasse.
Litiumkoboltoksid (LiCoO₂): batteriets katode
Katoden i de første litiumionbatteriene (Sony, 1991). Lag av CoO₂-oktaedre, R-3m, med litium i de oktaedriske hullene mellom dem. Under lading forlater litiumet lagene sine og spenningen stiger fra 3,9 til 4,2 V; ved halv fylling ordner ionene seg i rader, og spenningskurven tar et lite trinn.
Magnesium (Mg)
Heksagonal tettpakking, stablet AB langs c: to atomer på 2c i P6₃/mmc, med c/a = 1,624, like under den ideelle verdien 1,633.
Manganfluorid (MnF₂)
Rutilstrukturen med Mn²⁺ (S = 5/2): Mn i hjørnene og det i midten av cellen er antiparallelle under 67 K, med momentene langs c. Den klassiske antiferromagneten i studier av spinnbølger.
Manganoksid (MnO)
Steinsaltstrukturen med Mn²⁺ (S = 5/2): under 117 K den første antiferromagneten der nøytroner kunne se ordningen (Shull og Smart, 1949). Ferromagnetiske (111)-plan skifter retning fra det ene planet til det neste, k = (½,½,½): den magnetiske cellen er dobbelt så stor som krystallens langs hver akse.
Nikkeloksid (NiO)
Steinsaltstrukturen med Ni²⁺ (S = 1), antiferromagnetisk under 523 K i samme ordning som MnO. Ni–O–Ni-veien på 180° kobler de nest nærmeste naboene sterkt (J₂); 90°-veien mellom de nærmeste naboene er svak og ferromagnetisk.
Perovskitt (SrTiO₃)
Den ideelle kubiske perovskitten: Ti på 1a i et oktaeder av O (3d), Sr på 1b i det kuboktaedriske hullet mellom oktaedrene. Under 105 K blir den tetragonal.
Rubin (Cr³⁺ i korund)
Omtrent ett av hundre aluminiumatomer er erstattet av krom. I oktaederet sitt av oksygenatomer absorberer Cr³⁺ i to brede bånd, gulgrønt (⁴T₂, 556 nm) og fiolett (⁴T₁, 407 nm): det som slipper gjennom, er rødt, med litt blått.
Rutil (TiO₂)
Titan på 2a, oksygen på 4f (x, x, 0) i P4₂/mnm: kjeder av kantdelende TiO₆-oktaedre langs c, forbundet gjennom hjørnene.
Silisium (Si)
Diamantstrukturen, og elektronikkens halvleder: båndene beregnet med empirisk pseudopotensial, et indirekte båndgap fra Γ til linjen Δ, og absorpsjonen av lys over det.
Sinkblende (ZnS)
Sinkblende: diamantstrukturen med to slags atomer, Zn på 4a og S på 4c i F-43m, hvert tetraedrisk bundet til det andre. Intet symmetrisenter: krystallen er piezoelektrisk.
Smaragd (Cr³⁺ i beryll)
Det samme Cr³⁺ som i rubin, på aluminiumposisjonen i beryll. Feltet fra oksygenatomene er svakere her: begge båndene flytter seg mot lavere energier, det røde absorberes og det grønne slipper gjennom.
Steinsalt (NaCl)
To spesielle posisjoner i Fm-3m, 4a og 4b, hver med full kubisk posisjonssymmetri: fire formelenheter per celle, hvert ion oktaedrisk omgitt av det andre.
Steinsalt med F-sentre
Steinsalt utsatt for røntgenstråling eller varmet opp i natriumdamp: elektroner fyller noen av kloridvakansene. Hvert slikt F-senter absorberer blått lys nær 465 nm (Mollwo og Iveys lov), og krystallen blir gulbrun.
α-jern (Fe)
Romsentrert kubisk: ett atom på 2a, åtte naboer i avstanden a√3/2 og seks til like utenfor, i avstanden a.
α-kvarts (SiO₂)
En kiral struktur bygd på 3₂-skrueakser (P3_221). Silisium sitter på de totallige aksene (3a), oksygen på den generelle posisjonen (6c): tre formelenheter per celle, hvert silisium i et tetraeder av oksygen (to ved 1,604 Å, to ved 1,613 Å).
Flislegginger
Bokstaven F under p4mm
En F har ingen egen symmetri: hver av de åtte kopiene per celle viser operasjonen som laget den – fire dreid av de firetallige punktene, fire speilet. Bytt til gruppen p4, så forsvinner de speilede.
Kvadratisk vindmølleflislegging (p4gm)
Et motiv på den generelle posisjonen i p4gm gjentas åtte ganger per celle; et i et speilkryss (2b) bare to ganger. Glidespeillinjene mellom speilene gir vindmøllen.
Roset (p6m)
Én frihåndstegning gjentatt av p6m, det sekskantede kaleidoskopet: seks speil gjennom hvert senter. Bytt gruppe for å se den samme tegningen bli en roset i kvarte omdreininger (p4) eller et kvadratisk kaleidoskop (p4mm).
Kvasikrystaller
Girih på Penrose
Persiske flettemønstre lagt på Penroses romber: tiarmede stjerner og tikanter, som i helligdommen Darb-i Imam i Isfahan (1453). Endre flisenes farge, linjenes vinkel, eller tegn din egen flis.
Kvadrater og ruter etter Ammann-Beenker
Fire gitre i 45°: kvadrater og 45°-ruter i forholdet 1 : √2, med åttetallig symmetri. Vinduet i det vinkelrette rommet er en regulær åttekant.
Penrose-ruter
Fem skarer av parallelle linjer, én rute for hver krysning: tykke og tynne ruter i det gylne snitt, som aldri gjentar seg, og et diffraksjonsbilde med skarpe topper og titallig symmetri – umulig for en periodisk krystall.
Penrose-ruter ved inflasjon
Start med et hjul av ti trekanter og del hver, generasjon etter generasjon, i mindre trekanter forminsket med det gylne snitt: den samme flisleggingen, vokst ut fra midten.
Synlige punkter i det kvadratiske gitteret
Punktene i ℤ² som en observatør i origo kan se: de der koordinatene ikke har noen felles faktor. Omtrent 61 % av gitteret (6/π²), aldri periodisk, med hull av alle størrelser — og likevel et diffraksjonsmønster av skarpe Bragg-topper, i hvert rasjonale punkt med kvadratfri nevner.
Zellige på Ammann-Beenker
De åttearmede stjernene i marokkansk zellige, tegnet av de samme flettemønstrene på kvadratene og rombene i Ammann-Beenker-flisleggingen: linjer som aldri brytes, et mønster som aldri gjentar seg.
Rosetter (mandalaer)
Femtallig blomst (C₅)
Fem rotasjoner og ikke noe speil: armene dreier alle samme vei, som en papirmølle. Femtallig symmetri er tillatt for en figur, aldri for en periodisk flislegging — den krystallografiske restriksjonen, med ett blikk.
Mandala (D₁₃)
Tretten dreininger og tretten speil, en orden ingen krystall kan ha. Tegnet på frihånd, strek for strek, i den skyggelagte sektoren: hver strek kommer igjen tjueseks ganger.
Mandala (D₈)
Åtte rotasjoner og åtte speil: tegn i den skraverte sektoren, en åttendedels halv omdreining, så fullfører figuren seg selv. Et motiv på et speil har åtte kopier, et mellom to speil seksten.
Rosevindu (D₁₂)
Tolv rotasjoner og tolv speil, som i et gotisk rosevindu; med «To farger» får speilbildene den andre fargen, og sektorene veksler.